Sjekkliste før du bestemmer deg for prøveopptak av generalprøven

Et prøveopptak av generalprøven er det nærmeste du kommer en reell test uten publikum i salen. Du ser hva kameraene faktisk fanger, hvordan lyset oppfører seg når skuespillerne beveger seg, og om lyden holder seg ren gjennom hele akten. Mange som er nye i faget tror at det holder å teste utstyret i tomt lokale, men en tom scene gir et helt annet bilde enn en scene med kostymer, kulisser og skiftende lys.

Før du bestemmer deg, bør du likevel vite hva du får igjen for innsatsen. Prøveopptaket tar tid fra ensemblet, og noen vil kjenne seg observert. Derfor lønner det seg å gå systematisk til verks i stedet for å bestemme seg på magefølelsen. Sjekklisten under er laget for deg som står foran avgjørelsen i disse høstukene, når prøveperioden er i gang og kalenderen fylles raskt.

Start med det praktiske. Finnes det en generalprøve som er så lik den ordinære forestillingen at opptaket sier noe nyttig? Hvis siste gjennomkjøring skjer samme dag som premieren, blir det lite rom for å rette opp noe av det du oppdager. Sett heller av en prøve som ligger minst to til tre dager før, slik at du har tid til å justere kameraplassering, lysinnstilling og lydnivåer.

Se også på hvor lenge salen er tilgjengelig. Du trenger tid til å rigge kamera før ensemblet kommer, og litt tid etterpå til å se gjennom det første materialet. Spør den ansvarlige for lokalet om du kan slippe til tidlig, og avklar om noen andre bruker scenen like etterpå. Et prøveopptak i full fart gir sjelden den roen som trengs for å se feilene.

Avklar til slutt hvem som skal se materialet. Hvis regissøren, lydteknikeren og kameraoperatørene skal gå gjennom opptaket sammen, må alle kunne møtes kort samme kveld eller dagen etter.

• Er generalprøven minst to dager før premieren?
• Kommer du inn i salen i god tid før start?
• Er det satt av tid til gjennomgang etterpå?

Selv et prøveopptak er et opptak. Det betyr at deltakerne på scenen må vite at de filmes, hva materialet skal brukes til og hvem som får se det. Be om skriftlig samtykke fra alle som er med, også de som bare dukker opp i en liten rolle. Hvis noen er under atten år, må foresatte skrive under. Gjør dette før opptaket, ikke etterpå.

Sjekk også at manus og musikk kan brukes slik du har tenkt. Et prøveopptak som bare ses internt, stiller andre krav enn et opptak som skal deles videre, men det er enklest å ha oversikten på plass fra starten. Noter hvem som har gitt tillatelse, når, og hva de har sagt ja til, slik at du kan finne det igjen senere.

Dokumentasjonen trenger ikke være omfattende. Et enkelt skjema og en liste over avklarte stykker og låter er nok. Poenget er at ingen skal bli overrasket av at kameraet står der.

• Har alle på scenen signert samtykke?
• Er rettigheter til manus og musikk avklart?
• Er avklaringene notert et sted du finner dem?

Et prøveopptak er bare nyttig hvis kameraene står omtrent der de skal stå under forestillingen. Bestem plasseringene på forhånd, og test dem med faktisk lys på scenen. Husk at publikum ikke skal forstyrres, så tenk gjennom hvor stativ og kabler kan stå uten å stenge for noen rader. Det som fungerer med tom sal, kan bli upraktisk når folk kommer.

Lyd er det som oftest glemmes. Koble deg på mikserens feed og kontroller nivåene mens skuespillerne snakker og synger på normal styrke. Be lydteknikeren om å spille av en kort passasje, så du hører hvordan opptaket låter i hodetelefoner. Ta med reservebatterier, ekstra minnekort og nok kabel.

Hvis du bruker flere operatører, avtal signaler og roller på forhånd. Prøveopptaket er stedet for å oppdage at to personer har samme oppgave, eller at ingen har ansvar for totalbildet.

• Kamera står der det skal stå under forestillingen
• Lydfeed er koblet og nivåene er testet
• Reservebatterier og ekstra minnekort er pakket

Når opptaket er ferdig, sett deg ned og se det fra start til slutt, helst uten å stoppe. Første gjennomgang handler om helhetsinntrykket: Er hudtonene riktige når lyset skifter? Mister du noen i mørke partier? Er lyden jevn, eller dukker det opp brus og klikk? Skriv ned det du legger merke til, i stedet for å stole på hukommelsen.

Andre gjennomgang er mer målrettet. Se på utsnittene i de viktigste scenene og spør deg om bildet følger handlingen. Sjekk at ingen står helt i kanten av bildet, og at nærbildene ikke kuttes midt i en replikk. Ta gjerne med en annen person som ikke har vært med på innspillingen, for friske øyne oppdager mer.

Til slutt deler du notatene i to bunker: det som kan rettes før forestillingen, og det du må leve med. Ikke alt lar seg fikse, og det er greit. Poenget er å gå inn i den ordinære forestillingen med færre overraskelser.

• Hudtoner og kulisser holder seg under lysskifter
• Lyden er jevn uten brus eller klikk
• Viktige scener følges av riktig utsnitt

Det finnes situasjoner der prøveopptak ikke er verdt det. Hvis generalprøven er den eneste gjennomkjøringen og skuespillerne trenger all konsentrasjon, kan kameraet bli en ekstra belastning. Det samme gjelder hvis samtykkene ikke er på plass og du ikke rekker å få dem inn. Da er det bedre å vente enn å filme noe du senere ikke kan bruke.

Du kan også velge å filme bare deler av prøven, for eksempel to eller tre scener med krevende lys eller mange bevegelser. Det gir deg mye av nytten uten å legge beslag på hele kvelden. Snakk med regissøren om hvilke partier som er mest utfordrende, og start der.

Det viktigste er at beslutningen er din og tas med åpne øyne. Gå gjennom punktene over, og hvis de fleste kan avkreftes med et ja, er prøveopptaket sannsynligvis en god investering av tiden.