curtainflyx
Blogg Rettigheter

Samtykke og rettigheter på scenen: hva ordene betyr når kameraet skal gå

Henrik Solberg

5 min lesetid

Samtykke, rettighetshaver og avklaring brukes ofte om hverandre. Her forklarer jeg tre ord fra faget i vanlig språk, og hvorfor de må på plass før første opptak.

Samtykke og rettigheter på scenen: hva ordene betyr når kameraet skal gå

Hvorfor ordene betyr noe før kameraet slås på

Når jeg underviser i scenefilming, oppdager jeg at mange deltakere kan alt om bildevinkler, men blir usikre når ordene samtykke, rettighetshaver og avklaring dukker opp. Det er ikke rart. Ordene høres juridiske ut, og de fleste av oss som jobber med teater, gjør det av interesse for scenen, ikke for paragrafer.

Likevel er det her mange opptak går galt, ikke på opptaksdagen, men uker etterpå. Et fint opptak av en forestilling som ikke kan vises fordi én skuespiller ikke ble spurt, eller fordi musikken ikke var avklart, er et opptak som blir liggende på en harddisk.

I denne artikkelen tar jeg tre ord fra faget og forklarer dem slik jeg gjør det i kurset, med eksempler fra vanlige amatør- og lokalteaterproduksjoner.

Samtykke: at folk har sagt ja, og vet hva de sa ja til

Samtykke betyr at en person har sagt ja til å bli filmet og til at opptaket brukes på en bestemt måte. Det siste er viktig. Et ja til å bli filmet under generalprøven er ikke automatisk et ja til at opptaket legges ut for alle å se.

Derfor lærer vi deltakerne å formulere samtykket konkret: hvem som filmer, hva opptaket skal brukes til, hvor lenge det skal finnes, og hvem man kontakter hvis man ombestemmer seg. Det skal stå skriftlig, med dato og underskrift, slik at ingen må huske hva som ble sagt i garderoben.

For barn og unge er det foresatte som samtykker. Her er det klokt å spørre tidlig, ikke på premieredagen når alle har det travelt.

  • Hvem filmer, og hvem får se opptaket
  • Hva opptaket skal brukes til
  • Hvor lenge det oppbevares
  • Hvordan man trekker samtykket tilbake

Rettighetshaver: den som eier det som sies og spilles

Rettighetshaver er den som har bestemmende rett over et verk. På scenen er det ofte flere samtidig. Manuset har en forfatter eller et forlag, musikken har komponist og tekstforfatter, og enkelte sceneløsninger, som et særegent kostyme eller en koreografi, kan ha egne opphavspersoner.

Når vi filmer en forestilling, lager vi i praksis en kopi av alle disse verkene. Da må de som eier dem, ha gitt lov, eller det må være klart at ensemblet har en avtale som dekker opptak. Det er ikke noe man leser seg til av programmet; man må spørre og få svar.

Jeg anbefaler å lage en enkel liste over alle verk i forestillingen: manus, hver sang, bakgrunnsmusikk og eventuelle innlånte tekster. Ved hvert punkt skriver man hvem som eier det og om det finnes avklaring.

Avklaring: det som kan vises frem hvis noen spør

Avklaring er selve dokumentasjonen. Det er ikke nok at noen sa ja på telefonen eller at alle «vet» at det er greit. En avklaring er en e-post, et brev eller et skjema som viser hvem som har gitt tillatelse, til hva, og når.

Magnus Berg, som underviser i dokumentasjon før opptak, pleier å si at en avklaring skal kunne leses av en person som ikke var til stede. Hvis noen om to år spør hvorfor opptaket ligger der det ligger, skal svaret finnes i en mappe, ikke i noens hukommelse.

Vi øver på dette i kurset ved å fylle ut en mappe sammen for en tenkt forestilling, fra manus til siste deltaker. Det tar mindre tid enn folk tror, og det gir ro når opptaksdagen kommer.

  • En mappe per forestilling
  • Underskrevne samtykker samlet på ett sted
  • Svar fra rettighetshavere lagret med dato

Slik henger de tre ordene sammen i praksis

Samtykke gjelder menneskene på scenen. Rettighetshaver gjelder verkene som fremføres. Avklaring er beviset for at begge deler er i orden. Hvis ett av leddene mangler, står hele opptaket svakere.

En vanlig feil er å tro at samtykke fra skuespillerne dekker musikken, eller at tillatelse til å spille et stykke også gir lov til å filme det. Det gjør det ikke. Hvert ledd må avklares for seg, og det er greit å gjøre det i riktig rekkefølge: først verkene, så deltakerne, så samle alt i mappen.

Midt på høsten er mange ensembler i gang med øvelser, og det er et godt tidspunkt å starte. Da er rollelisten fast, og det er fortsatt god tid til å få svar.

Hva du kan gjøre denne uken

Skal du filme en forestilling i vinter, begynn med en enkel oversikt over verkene og navnene. Det trenger ikke være pent, bare fullstendig. Send så en kort henvendelse til hver rettighetshaver og et samtykkeskjema til hver deltaker, med tydelig formål.

Sett en frist som ligger godt før generalprøven. Da rekker du å følge opp dem som ikke har svart, og du slipper å ta beslutninger i siste liten om hva som kan filmes og hva som må utelates.

Er du usikker på hvordan skjemaet bør formuleres, er dette noe vi går gjennom steg for steg i modulen om rettigheter og samtykke. Den krever ingen forkunnskaper.

  • Lag oversikt over alle verk og alle deltakere
  • Send forespørsler tidlig
  • Samle svarene i én mappe

Samtykke, rettighetshaver og avklaring er tre enkle ord med ett felles poeng: det som skal filmes, skal være spurt om først. Gjør du jobben i god tid, blir selve opptaket det minst stressende leddet. Du filmer med ro, ensemblet vet hva opptaket skal brukes til, og du har en mappe å vise til hvis noen lurer. Det er den nøkterne kvaliteten vi ønsker å lære bort.

curtainflyx
Kontakt Bragernes Torg 14, 3017 Drammen +47 32 20 41 85 post@curtainflyx.no