Prøveopptak som går galt: vanlige feil og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen er å se på prøveopptaket som noe man bare må få unna. Kameraene står der, lyden går, og alle håper det ordner seg på kvelden. Da går hele poenget tapt. Generalprøven er den eneste anledningen til å se hvordan den ferdige forestillingen faktisk ser ut på skjerm, med lys, kulisser og skuespillere i riktig rekkefølge.

Sett derfor av en egen oppgave til prøveopptaket, med et tydelig spørsmål: hva trenger vi å vite før publikum kommer? Skriv det ned. Kanskje er det om hudtonene holder seg stabile i det kalde lyset i andre akt, eller om dialogen er forståelig fra salen. Når spørsmålet er klart, blir det lettere å se hva som må rettes, og hva som bare er små avvik du kan leve med.

Mange tenker at et dårlig prøveopptak er et dårlig tegn. Det er motsatt. Et opptak som viser tre tydelige feil på generalprøven, har gjort jobben sin, fordi feilene ikke kommer tilbake på forestillingen.

• Formuler ett konkret spørsmål før opptaket starter
• Se på prøven som en test, ikke som en øvelse
• Skriv ned hva du vil kontrollere i hver akt

En annen feil er å ta opp hele generalprøven og så aldri gå gjennom materialet i ro og mak. Tiden før forestillingen er knapp, og det er fristende å nøye seg med å sjekke at filene finnes. Men en fil som finnes, forteller ingenting om bildet er skarpt, om lyden klipper, eller om en operatør mistet skuespilleren i et hurtig sceneskifte.

Vi anbefaler en kort og fast gjennomgang. Hopp til tre steder: åpningen, et høydepunkt med mye bevegelse og et stille parti med tale. Der ser du det meste av det som kan gå galt. Hør også på lyden med hodetelefoner, ikke bare på høyttaleren på en bærbar maskin, for sus og knitring skjuler seg ofte i små høyttalere.

Når du har sett tre steder, vet du hvor du bør lete videre. Ofte holder det å se noen minutter ekstra rundt et parti som virket usikkert, så sparer du kveldens forestilling for den samme feilen.

• Sjekk åpning, et aktivt parti og et stille taleparti
• Bruk hodetelefoner når du vurderer lyden
• Noter tidskode for hver feil du finner

Mange stiller kameraet på lysforholdene i første scene og lar det stå. Det fungerer til lyset skifter, og på en scene gjør det alltid det. En innstilling som gir fine hudtoner under varmt lys, kan gjøre ansiktene grå eller overeksponerte når scenen blir blå. Prøveopptaket er stedet der dette viser seg uten at noen mister noe.

Se spesielt etter de skarpeste lysskiftene i manuset. Overganger fra mørke til lyse scener er vanskeligst, fordi kameraets automatikk følger for sent eller overreagerer. Hvis du kan låse eksponering og hvitbalanse, gjør du det etter å ha sett hvordan de mest krevende scenene ser ut.

Snakk med den som styrer lyset. Ofte kan det være nok at en enkelt lyskilde dempes litt, så blir det lettere for kameraet. Gjør dette på generalprøven, ikke i pausen på forestillingskvelden.

• Finn de skarpeste lysskiftene i manuset på forhånd
• Vurder å låse eksponering og hvitbalanse
• Spør lysoperatøren om små justeringer

Lydfeeden fra mikseren kan se fin ut på nivåmåleren og likevel låte feil. En vanlig feil er å teste med tom sal og så la nivåene stå. Når salen er full og skuespillerne spiller ut, endrer både pris og klang seg. Ved prøveopptaket er salen ofte tom også, så ta høyde for at det blir litt annerledes.

Lytt etter overstyring i høye partier, og etter at replikker drukner i musikk. Hvis feeden bare gjengir det som går til salen, kan stemmene bli for svake på opptaket, fordi mikseren balanserer for rommet og ikke for kameraet. Be derfor om en egen miks eller kontroller at nivåene faktisk fungerer i opptaket.

Ta med deg konklusjonene til lydteknikeren i god tid. Et lite råd som «ta ned musikken to desibel under dialog» kan løses på minutter hvis du sier det før forestillingen.

• Lytt etter overstyring og drukning i musikk
• Husk at en full sal låter annerledes enn en tom
• Gi lydteknikeren konkrete råd i god tid

Prøveopptaket er også en del av arbeidsflyten for rettigheter. Feilen er å tenke at samtykke bare gjelder den ordinære forestillingen. Hvis generalprøven filmes og skal brukes til andre ting, for eksempel som arkivmateriale eller i et forslag til arrangør, trengs samme avklaring. Deltakerne må vite hva som filmes, hvor lenge det lagres og hvem som får se det.

Sørg for at skriftlige samtykker er på plass før kameraene settes på opptak, ikke etter. Det er mye enklere å avklare dette med en deltaker som står foran deg enn å jage noen i ettertid. Sjekk også at musikk og manus som brukes, er avklart for opptak og ikke bare for fremføring.

Merk i gjennomgangen om noen har trukket samtykke eller er usikre. Da kan du unngå dem i bildet eller klippe dem bort før materialet deles videre. Det gir ro for alle.

• Hent samtykke før kameraene settes på opptak
• Sjekk rettigheter til musikk og manus også for opptak
• Noter hvem som er usikre, og planlegg utsnitt etter det

Til slutt: noen finner ti feil og prøver å rette alle før kvelden. Andre venter til dagen etter. Begge deler går galt. Sorter heller feilene i tre bunker: det som må rettes, det som kan rettes hvis tiden tillater, og det som er greit. En skjev kameravinkel må rettes, litt støy i et sceneskifte kan du leve med.

Gi hver rettelse en ansvarlig og en tidsfrist. Hvis kameraoperatøren skal flytte seg, sier du det til vedkommende rett etter gjennomgangen, ikke i pausen. Lag gjerne en liten liste som alle ser, så ingen tror at andre har ordnet det.

Etter rettelsene er det lurt å teste én gang til, kort. Fem minutter med en kort scene sjekker at det du endret faktisk fungerte, og at du ikke har skapt en ny feil underveis.

• Sorter feil i må, bør og kan vente
• Gi hver rettelse en ansvarlig og en frist
• Test kort på nytt etter endringene