Lydfeeder og mikrofonering gjennom høstens forestillinger

Når mørketiden nærmer seg, fylles kalenderen hos de fleste amatørensembler og teaterlag. Det er øvelser to–tre kvelder i uka, generalprøver som ligger tett mot premiere, og saler som gjerne lånes ut til flere grupper samme måned. For deg som skal filme betyr det at lydoppsettet sjelden står slik du forlot det sist. Mikseren kan være nullstilt, kabler kan være flyttet, og noen har kanskje byttet ut mikrofonene på scenen.

Derfor lønner det seg å tenke på lyden som et eget forarbeid, ikke noe som ordnes ti minutter før dørene åpner. Et rent opptak av tale og musikk starter med at du vet hvor signalet kommer fra, hvem som styrer det, og hva du kan regne med å få levert fra lydbordet. Det er dette vi går gjennom på modulen om lydfeeder og mikrofonering, og det er mye enklere å lære i en rolig høstuke enn midt i en hektisk premierehelg.

Sesongen byr også på noe praktisk: salene er ofte stille på formiddagene, og lydteknikeren har tid til å vise deg hvordan bordet er koblet. Be om den tiden i god tid.

• Spør hvem som har ansvar for lydbordet i salen
• Avtal tid til test før generalprøven
• Ikke anta at oppsettet er likt fra uke til uke

En lydfeed er et utgangssignal fra mikseren som du kan sende rett inn i kameraet eller en egen opptaker. Fordelen er at du får lyden slik teknikeren i salen har balansert den, med tale og musikk i riktig forhold. Ulempen er at du er avhengig av at miksen faktisk er laget for salen, og ikke for opptak. Det som låter bra for publikum i parkett, kan være for dempet eller for romklingende på video.

Be derfor om en egen utgang, gjerne fra en gruppe eller aux-vei, i stedet for å dele hovedsignalet. Sjekk hvilken kontakt utgangen har, og ha riktig adapter og en kabel som er lang nok. Mange får problemer fordi kabelen er en meter for kort, eller fordi kontakten ikke passer kameraets inngang. Ta alltid med reservekabler, og merk dem slik at ingen drar dem ut underveis i forestillingen.

Når du er koblet på, bruker du hodetelefoner og lytter før noen kommer inn i salen. Det du hører der, er det du får på opptaket.

• Be om en egen utgang, ikke del hovedsignalet
• Ha med adaptere og reservekabler
• Lytt på hodetelefoner før publikum kommer

Nivåer er det første som går galt, og det første du kan rette opp. Sett opp kameraet eller opptakeren og be en skuespiller snakke fra scenen i vanlig fremføringsstyrke, ikke i prøvestemme. Se på nivåmåleren: toppene bør ligge godt under det røde feltet, slik at et brått utbrudd eller et høyt musikkinnslag ikke forvrenges. Er signalet for lavt, hever du det heller litt enn å la automatikken pumpe opp støyen mellom replikkene.

Test deretter musikk og eventuelle lydeffekter, for de ligger ofte betydelig høyere enn talen. Det er vanlig at en sang i andre akt ødelegger et ellers rent opptak fordi nivået ble satt etter første scene. Be om å få spilt av det kraftigste stedet i stykket, og still inn etter det.

Skriv ned innstillingene du endte med. Da kan du gjenskape dem ved neste forestilling i samme sal, og sparer tid når tidsfristene er korte.

• La skuespilleren snakke i fremføringsstyrke
• Test det høyeste musikkinnslaget først
• Noter innstillingene for neste gang

Høsten bringer sine egne lydproblemer. Varmeanlegget går på full gang i eldre bygg, og vifter og ventilasjon lager en jevn bakgrunnslyd som kameraet plukker opp, men som du knapt hører i salen. Gå en runde før testen og spør om anlegget kan skrus ned eller av mens forestillingen pågår. Det samme gjelder kjøleskap i foajeen og lysarmaturer som summer.

Publikum er også en lydkilde. Hoste og forkjølelse hører med til sesongen, og en mikrofon i salen vil gjengi hver eneste kremt. Hold derfor en eventuell romlyd i bakgrunnen, og la feeden fra mikseren bære fremføringen. Skal du ha publikumsreaksjoner med, mikser du dem forsiktig inn i etterkant.

Fuktighet og kulde påvirker også utstyr som har stått i bilen. La kabler og opptakere få romtemperatur før bruk, så unngår du knitring og kontaktfeil rett før start.

• Be om at ventilasjon og vifter dempes
• Gå en runde for å finne summende kilder
• La utstyr bli romtemperert før bruk

Lyd er ikke bare teknikk. Opptaket inneholder stemmene til deltakerne og ofte musikk som noen eier rettighetene til. Før du kobler deg på mikseren, bør du vite at deltakerne har gitt skriftlig samtykke til opptak, og at du har avklart bruken av manus og musikk. Det er en del av arbeidsflyten vår, ikke et tillegg som kommer etterpå, og Magnus Berg går gjennom dette på egen modul.

Ha en enkel oversikt over hvem som er på scenen, og hvem som har signert. Hvis en deltaker trekker seg eller ikke ønsker å bli tatt opp, må du vite det før du trykker på opptak, ikke etter. Det er mye lettere å la være å mikse inn en stemme enn å fjerne den fra et ferdig opptak.

Dokumentasjonen trenger ikke være omfattende. En liste, signerte skjemaer og en kort notis om musikkavklaringen er nok til å ha orden i sakene.

• Sjekk samtykker før lydutstyret kobles på
• Ha oversikt over hvem som er med
• Notér hvordan musikken er avklart

Ser du fram mot flere forestillinger i løpet av høsten, kan du dele arbeidet opp i små, gjentakbare steg. Første uke bruker du på å kartlegge salen: hvem styrer lyden, hvilke utganger finnes, og hvor kan du plassere opptakeren uten å forstyrre publikum. Neste uke gjør du en full nivåtest sammen med teknikeren, og lager deg en notatside du kan ta med videre.

Før generalprøven tar du et prøveopptak av noen minutter og hører igjennom det med hodetelefoner. Det er mye bedre å finne en brummende kabel da enn under premieren. Etter prøven justerer du, og på forestillingen kan du konsentrere deg om å følge med, i stedet for å kjempe mot teknikk.

Gjør du dette rolig og i samme rekkefølge hver gang, blir lydfeeden en vane, og ikke et problem du må løse på nytt for hver forestilling.

• Uke 1: kartlegg salen og utgangene
• Uke 2: full nivåtest med teknikeren
• Før generalprøven: kort prøveopptak og lytting