Fem feil med kameraplassering i salen og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser, er at kameraet havner der det er praktisk å sette det. Ofte er det midt i midtgangen, ved inngangsdøren eller foran første rad. Plasseringen er lett å komme til, men sjelden god. Midtgangen er en ferdselsåre, og så snart noen skal forbi, blir bildet ristet eller stativet flyttet. Foran første rad ser du aktørene på skrå nedenfra, og scenekanten dominerer bildet.

Velg heller plassen ut fra hva opptaket skal brukes til. Et hovedkamera skal vise hele scenen med litt luft rundt, og det står best et stykke bak i salen, gjerne litt opphøyd. Gå gjennom salen på en tom dag og se scenen fra flere rader. Ta med et lite stativ eller en pappramme som du holder opp for å vurdere utsnittet. Det koster ingenting og sparer deg for dårlige valg senere.

• Unngå midtgangen og dører som brukes under forestillingen
• Se scenen fra flere rader før du bestemmer deg
• Bruk en pappramme for å prøve utsnitt uten utstyr

Et kamera på stativ tar plass, og det gjør også operatøren. Mange frivillige tenker på bildet, men ikke på menneskene som har kjøpt billett og sitter bak. Et høyt stativ i en rad med full sikt gir irriterte blikk og ofte en henvendelse i pausen. Skjermen på kameraet lyser dessuten, og den sees godt i en mørk sal.

Avklar plasseringen med arrangøren i god tid og be om at noen seter blir holdt av. Senk skjermens lysstyrke, bruk en lysskjerm om du har en, og kle gjerne kameraet med mørk tape på blanke deler. Operatøren bør sitte rolig og unngå å justere mye under selve forestillingen. Alle justeringer som lager lyd eller bevegelse, gjøres før publikum slipper inn.

• Reserver plassene på forhånd i samråd med arrangøren
• Dim skjermen og dekk til lysende lamper
• Gjør alle store justeringer før dørene åpnes

Når utsnittet er for vidt, blir aktørene små og ansiktene umulige å lese. Når det er for tett, klippes hender, føtter og hele grupper ut, og du må følge hver bevegelse med risiko for hakkete panoreringer. Begge deler skyldes at man ikke har bestemt seg for hva kameraet skal gjøre.

Jeg anbefaler at hovedkameraet får et fast, litt romslig utsnitt som alltid viser hele handlingen. Har du ett kamera til, kan det ta halvtotal eller nærbilde av den som snakker. Skriv ned avtalte utsnitt for hver scene i manuset, slik at operatøren vet hva som venter. Test med en generalprøve og se på opptaket etterpå. Det er der du oppdager at hodene til de bakerste aktørene ligger i kanten av bildet.

• Gi hovedkameraet et fast, romslig totalbilde
• La et eget kamera ta nærbilder om du har to
• Noter utsnitt per scene i manuset

Skjeve horisonter og synlige sidekulisser avslører at opptaket er amatørmessig, selv om innholdet er godt. Står kameraet litt til siden, blir scenen en trapes, og står stativet ujevnt, heller hele bildet. Mange glemmer å bruke vater, og det er en av de enkleste tingene å rette opp.

Sett kameraet så nær midtlinjen i salen som mulig. Bruk vateret på stativet og bekreft med rutenettet i søkeren at vertikale linjer står rett. Ser du ut over kulissen og inn i bakscenen, be scenemesteren vurdere et sort teppe eller en flytting av en avsperring. Små grep før publikum kommer, gir et mye roligere og mer profesjonelt bilde enn noe du kan fikse i redigeringen.

• Plasser kameraet nær midtlinjen
• Bruk vater og rutenett i søkeren
• Be om å skjule synlig bakscene

En tom sal gir et annet bilde enn en full sal. Publikum fyller rader, hoder stikker opp i forgrunnen, og lysforholdene i salen endrer seg. Mange tester kameraet ved et stille øyeblikk uten folk, og blir overrasket når en høy person plasserer seg rett foran linsen.

Møt tidlig og se hvem som setter seg hvor. Hold gjerne av plassene i radene foran kameraet. Ta en kort prøvefilm når de første kommer inn, og se på den med hodetelefoner. Er det noe du må justere, har du fortsatt tid. En rolig kvalitetssjekk på stedet er billigere enn et opptak som må forkastes, og frivillige setter pris på å bli informert om hvorfor plassene må holdes frie.

• Møt opp i god tid før dørene åpnes
• Hold av radene foran kameraet
• Ta en kort prøvefilm når salen fylles

Mange av feilene over henger sammen: lite tid, lite avklaring og for lite kjennskap til salen. En enkel rutine hjelper. Besøk salen på forhånd, tegn en liten skisse med kameraplassering og utsnitt, og send den til arrangøren. Be om skriftlig bekreftelse på hvilke seter som holdes ledige, og hvem som kan hjelpe om noe må flyttes.

Ta med et sjekkark til forestillingsdagen og hak av hver ting før dørene åpner: vater, skjermlys, kabler ut av gangen, reserveminne, laderkabel. Etter forestillingen noterer du hva som fungerte og hva du ville gjort annerledes neste gang. Slike notater gir deg på sikt en trygg og rolig arbeidsflyt, også når salen er ny og tiden er knapp.

• Tegn en skisse med kameraplass og utsnitt
• Bruk et sjekkark på forestillingsdagen
• Skriv noen linjer med erfaringer etterpå