Prøveopptak av generalprøven eller to korte tester: hva lønner seg?

Når en gruppe skal filme en forestilling, kommer spørsmålet om prøveopptak tidlig. Det finnes i hovedsak to måter å gjøre det på. Den første er å filme hele generalprøven fra start til slutt, med alle kameraer, lyd og lys slik de skal stå under den ordinære forestillingen. Den andre er å ta korte tester av utvalgte scener i løpet av noen dager, gjerne under vanlige øvelser, og justere underveis.

Begge har sin plass i pensumet vårt om prøveopptak og kvalitetssjekk. Som hovedinstruktør har jeg sett grupper velge begge veier, og jeg har sett hva som fungerer og hva som ikke gjør det. I denne teksten setter jeg de to alternativene opp mot hverandre, slik at du kan velge det som passer din produksjon, ditt lokale og de frivillige du har til rådighet.

Å filme generalprøven fra begynnelse til slutt gir det mest ærlige bildet av hva som venter under forestillingen. Du ser hvordan lysendringene faller sammen med kamerainnstillingene, hvor lenge batteriene holder og om lydfeeden holder jevnt nivå gjennom en lang akt. Skuespillerne spiller også med riktig tempo, så du får et realistisk inntrykk av hvor raskt operatørene må flytte seg.

Ulempen er at feil oppdages sent. Hvis en mikrofon falt ut i andre akt, vet du det først når du ser opptaket etterpå, og da er det kanskje bare et døgn eller to til premieren. Det blir lite tid til å rette opp. Du risikerer dessuten å bruke generalprøven på å teste utstyr, i stedet for at ensemblet får øve i fred.

• Gir et realistisk bilde av hele forestillingen
• Viser slitasje på batterier og minnekort
• Feil oppdages sent, nær premieren
• Krever at alle operatører er på plass samtidig

Det andre alternativet er å filme noen få scener under vanlige øvelser, spredt over flere kvelder. Du velger scenene med omhu: en med sterkt lys, en med mye bevegelse og en med bare tale. På den måten tester du de vanskeligste forholdene uten å ta over hele øvelsen, og du får tid til å gå gjennom materialet mellom hver test.

Dette passer særlig godt når operatørene er nye og trenger å bli trygge på rollene sine. Hver test er liten nok til at en feil ikke føles stor. Svakheten er at du aldri ser forestillingen samlet. Overgangene mellom scenene, og hvordan lyd og lys oppfører seg over to timer, blir ikke prøvd før den ordinære forestillingen, og det er en risiko du må kjenne til.

Uansett hvilken vei du velger, gjelder det samme for rettigheter og samtykke. Skuespillere og andre deltakere må ha gitt skriftlig samtykke før kameraene går, også under prøver, fordi opptaket er et opptak av dem uansett om det skal vises eller ikke. Det samme gjelder rettighetene til manus og musikk.

Her gir korte tester en liten fordel: du kan begrense opptaket til dem som allerede har signert, og vente med resten til avklaringene er på plass. Ved et fullt opptak av generalprøven må alt være klart på forhånd, ellers må du stoppe eller filme uten enkelte deltakere. Magnus Berg underviser i denne dokumentasjonen, og jeg anbefaler å ta den først, uansett hvilket alternativ du ender opp med.

Min anbefaling er å kombinere de to, men i en bestemt rekkefølge. Start med to eller tre korte tester av de vanskeligste scenene, tidlig i prøveperioden, slik at du finner de store feilene mens det fortsatt er tid. Hold generalprøven som en samlet avsluttende kontroll, og se på den som en øvelse i flyt, ikke som en test av alt på nytt.

Har du bare tid til ett av dem, velger jeg generalprøven for et erfarent team og de korte testene for et team som aldri har filmet scenekunst før. Erfarne operatører klarer å rette opp underveis, og trenger å se helheten. Nybegynnere trenger tid, ro og små steg, og de får mer ut av å se tilbake på et kort utklipp enn på to timer med materiale.

• Korte tester tidlig, for de vanskeligste scenene
• Full generalprøve som samlet kontroll til slutt
• Nybegynnere: prioriter de korte testene
• Erfarne team: prioriter den fulle generalprøven

Uansett valg er det gjennomgangen som gjør prøveopptaket nyttig. Sett av tid sammen med operatørene og se materialet uten å skynde deg. Se først etter de store tingene: er bildet stabilt, er utsnittene riktige, kommer lyden gjennom uten knitring eller brå nivåendringer. Skriv ned hver feil med klokkeslett i opptaket, så du kan finne tilbake til den.

Deretter deler du feilene i to: de som kan rettes ved neste øvelse, og de som krever endring i plassering eller utstyr. Ta de siste først, siden de tar lengst tid. Når du er ferdig, filmer du en kort ny test av samme scene og sammenligner. Det er den enkleste måten å vite at rettingen faktisk virket, før publikum sitter i salen.